juni 2016

Bryce Canyon - bucket list






































 

.. er noe av det kuleste jeg har sett! Nasjonalparken er veldig ulik Zion, og man går ned framfor å gå opp på et fjell. Det første jeg tenkte på når jeg så Bryce var sand. Du vet når man leker i sanden, og man tar våt sand og slipper mer og mer ut av hånden. Haha, vanskelig å forklare, men jeg syntes det ligner på tørket sand. Om jeg har fortsatt det riktig har nasjonalparken blitt til gjennom vind og is, og før var det en elv. Det som jeg syntes er spesielt kult med Bryce er fargene! Den sterke oransje mot det mørkegrønne! Det er utrolig rart at det er vekst der nede, for det føles ut som at det burde være uttørket! Det er så varmt og tørt, og jeg tror det var over 40 grader når vi var der. Bryce er et sted man burde ha på sin bucket list, og jeg er utrolig glad for at jeg fikk oppleve det :) 

Hvorfor skal jeg gidde å sminke meg når gutta slipper?



Etter jeg selv begynte å blogge, har interessen for andre blogger blitt større. Det er noen blogger jeg leser hver dag; Voe, Jannideler og Lisaplace. Jeg leste nylig Emilie(Voe) sitt innlegg "Du er like vakker uten", og det fikk meg til å tenke. Hun skriver at kjæresten hennes ikke syntes det er noen forskjell på bilder hun legger ut med eller uten sminke. Hun skriver deretter "men for oss jenter er det faktisk en forskjell". Det er noe jeg er helt uenig i. Personlig bruker jeg nesten aldri sminke, og jeg har flere venninner som sjelden bruker sminke til hverdags. På vinteren bruker jeg ofte litt Id pudder for å få litt farge i ansiktet. Nå om sommeren har jeg nesten aldri på sminke, men når jeg skal på fest eller ut på en hyggelig middag kan det godt være jeg sminker meg litt. 

Jeg tror faktisk ikke jeg har sminket meg på en måned, og for meg er det helt naturlig. Det skal sies at jeg trener opptil fire ganger om dagen, og det er nok en av hovedgrunnene for at jeg ikke gidder å sminke meg. Jeg syntes det er stess å sminke meg, for så å ta det av igjen. Når jeg trener svetter jeg mye, og for meg hører ikke trening og sminke sammen. 

En annen grunn for at jeg ikke gidder å sminke meg til hverdags, er fordi jeg syntes det blir mye morsommere å sminke meg til spesielle anledninger. Da føler jeg meg ekstra fin! Jeg føler heller ikke noe behov for å sminke meg hver dag, og ser meg selv som mer naturlig uten. Hvorfor skal jeg gidde å sminke meg når gutta slipper? Jeg har nok alltid vært en guttejente. Jeg har to brødre, og da jeg var liten gjorde jeg det de gjorde. Jeg hadde én dukke, men lekte sjelden med den. Jeg elsket å klatre i trær, sykle, stå på vannski og kjøre båt. Selvom jeg er en guttejente, er det klart at jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut. Jeg elsker å pynte meg, men trives best i t-shirt. Det jeg prøver å si er at du må gjøre det som du trives med! Hvis du vil sminke deg - gjør det, men om du ikke vil - trenger du heller ikke. 

Siden Emilie nevnte at hun sjelden ser bilder på sosiale medier uten sminke gikk jeg av nysgjerrighet gjennom min egen Instagram profil. Av mine siste 100 bilder på Instagram har jeg på meg sminke på 6 av de! 4 av dem er fra en fotoshoot, et av dem er fra nyttårsaften og det siste bildet med sminke er fra dagen jeg var på P3Morgen. 

Jeg har alltid hatt et naturlig forhold til sminke, men jeg vil også påpeke at jeg elsker å sminke meg. Når jeg gjør det så sjeldent, blir det ekstra gøy! Men jeg har aldri hatt behov for å sminke meg til daglig. Nå har jeg kanskje vært veldig heldig med huden. Jeg har nesten aldri kviser eller tør hud. Noe som kanskje er en konsekvens av at jeg ikke har påført huden mye sminke. 

Når det er sagt, syntes jeg det er trist at sosiale medier skaper et uvirkelig og unaturlig bilde av verden. Det er enkelt å redigere og retusjere, og det er mange som tar seg nytte av dette. Som Emilie skriver, er det vanskelig å se forskjell på naturlige og redigerte bilder. Vi ser feilfrie bilder hele tiden, og man vet ikke lenger hva som er ekte. Jeg syntes absolutt ikke det er noe feil i å bruke sminke, sminke er jo kjempe gøy! Men jeg tror det er viktig at man har et avslappet forhold til det. Det er når man ikke kan gå ut døren uten sminke at jeg tror det har gått for langt. Jeg tror det er viktig at man føles seg vel i den kroppen og det ansiktet man har. At man ikke føler seg tvungen til å sminke seg. At man er stolt av den man er, og står for det. 

Tilslutt vil jeg trekke frem at jeg tror ansvaret sitter hos hver og en av oss. Jeg tror det er viktig at sminkefri blir normalt. Idag føler jeg om man er sminkefri skiller man seg ut. Det er nettopp der jeg tror forskjellen ligger. På hva som er naturlig og hva som ikke er det. Jeg tror jeg er heldig som kommer fra idretten, hvor jeg føler at jenter har et mer avslappet forhold til sminke.  Jeg vil også trekke frem Det Nye sin sminkefri utgave. Utgaven er jeg kjempe positiv til, og det er kult at de viser frem naturlige ansikter og kropper. Men samtidig blir det lagt mye vekt på at de nettopp er sminkefrie, som dermed gjør at sminkefri blir unormalt. Om du skjønner? 

Jeg vil avslutte med å quote Jenny Skavlan(som jeg for så vidt syntes er helt rå!!): Husk at det eneste forholdet som varer livet ut er det du har til deg selv, så vær kul med deg selv. Ikke stå fem centimeter fra speilet og gransk deg selv for ting du ikke er fornøyd med, du står jo aldri så nærme noen andre uansett. Gå et skritt tilbake og oppfør deg mot deg selv som du ville gjort med bestevenninna di.

Hva syntes du om dette emnet? Syntes du sosiale medier skaper et unaturlig og utilstrekkelig bilde av verden? Er sminke noen du syntes er gøy, eller er det noe du føler du er tvunget til å bruke? 

Og hvor kult er det ikke at Alicia Keys droppet sminken på rød løper??

Sleeping under the stars











Det er noe helt spesielt å sove under stjerneklar himmel. Dette var første gangen jeg har gjort det, og det er noe jeg kan anbefale på det sterkeste! I Zion var det som sagt utrolig varm, nesten 40 grader hele dagen. Selv kl 22 var det 40 grader, og når solen gikk ned ble det litt kaldere. Men siden det er så tørr luft, blir det aldri ordentlig kaldt, og heller ikke vått. Så når vi våknet av soloppgangen rundt 7-8 var det helt tørt og fint, og selvfølgelig veldig varmt! Det eneste som var litt skummelt var dyr.. I Utah er det veldig mange jordekorn, altså de er overalt! Og de er ikke redd for mennesker. Jeg husker jeg våknet midt på natten av at jeg så et dyr gå inn i Clara sin sovepose, og jeg vekket trener min og var sånn "det er mange dyr her". I det jeg sa det til han, forstod jeg at jeg hadde drømt. Haha! Det skjer så ofte med meg at jeg drømmer noe, og er halvvåken og skriker ting ut! Idet jeg sier det høyt, hører jeg det og våkner på en måte av meg selv.. Men det som var litt morsomt var at han var helt sikker på at han så et annet dyr. "Do you see those eyes?" Sa han til meg. Jeg som var i halvsøvne, så ikke så nøye og bare jaja. Da vi våknet morgenen etter var han fortsatt helt sikker på at han hadde sett et dyr. Et litt større dyr, med lysende øyne. Men det gikk hvertfall bra, og ingen ble spist opp av noen dyr. Men må igjen si - for en frihetsfølelse det var å legge seg under en stjernehimmel. Det var så rolig og stille, og jeg merket jeg fikk ordentlig stillhet i sjelen med ingen bekymringer. Det å bare se opp på stjernene, og tenkte på livet og hvor små vi faktisk er. Må si det var veldig beroligende, og er noe jeg vil gjøre igjen! Har du sovet under klar himmel?

Like normalt som å gå på do














 































Det er rart hvordan noen kan være så redde at de nesten tisser i buksa, mens andre syntes det er en dans på roser. Å gå Angels Landing var for min del utrolig gøy, og ikke skummelt i det hele tatt. I motsetning til noen på laget mitt som var veldig redde, og syntes turen var var direkte skummel. Første delen av turen går man på en liten vei, men på slutten blir det veldig smalt, og man må klatre og holde seg godt fast. Det er nesten to tusen menter ned, og på flere steder går fjellsiden rett ned! Det er interessant hvordan man kan oppleve ting ulikt, og hvordan noen syntes ting er skummelt, mens andre ikke. Noe kan være skummelt for noen, mens noe andre opplever som skummelt kan gå helt fint. Det handler vel mye av hva man er vandt med, og om trening. Feks er det jo mange som syntes det vi driver med på hopp er helt sjukt! At vi tar flere saltoer høyt oppe i luften. Mens vi syntes å ta en backflip, er like enkelt og normalt som å gå på do. Her i USA trener vi på en singel kick, som ikke er altfor stor. Det finnes også flere større hopp her, som areals hopper trener på. De som hopper rett opp og rett ned, og gjør mange skruer og saltoer i luften(her er en film fra en areal vannhopp konkurranse). Her om dagen prøvde jeg en dobbelkicker for første gang. Det hadde jeg ALDRI i livet trodd at jeg skulle gjøre!! Da jeg så gutta på laget mitt prøve det for første gang var jeg så nervøs, og klarte nesten ikke se på de gjøre det! Jeg syntes de var helt gale!! Men etter jeg hadde sett de hoppe noen ganger, syntes jeg det så lett ut. Alle landet jo helt fint, så hvorfor skulle ikke jeg klare det. Jeg gikk opp og prøvde, og jeg landet også perfekt på beina. Jeg gjorde en dobbel backflip, og i det jeg landet hadde jeg lyst å gjøre det igjen! Når jeg sto på toppen, var det helt klart drit skummelt! Jeg var kjempe redd og tenkte hva er det jeg driver med?!.. Men så tenkte jeg at når de klarer det, skal også jeg klare det. Så alt i alt, er det rart hvordan noe en gang kan være skummelt, mens i neste øyeblikk er det gøy. Jeg trodde som sagt aldri at jeg skulle hoppe på det store hoppet, som er kanskje 10 meter over vannet, men så gjorde jeg det. Høyder er vel noe jeg aldri har vært redd for, og jeg har ikke hatt problemer med å klatre eller sta over stup. Film av da jeg hopper på dobbelkicken kommer forresten snart! 
 

The Narrows - river hiking






















Ikke hver dag man går tur i en elv med mange hundre meters fjellvegg på hver side! Ganske kult å gå i The Narrows. Å gå hele elven tar ca 12 timer, og er på ca 25 km. Vi gikk langt fra hele, ca 2-3 timer. Vi hadde allerede gått Angels Landing, som var en 3,5 timers tur. Vi tok det ganske rolig opp Angels Landing, men det er likevel en påkjenning å gå i 40 grader. I The Narrows var det nesten skygge hele tiden, så det var utrolig deilig. Når jeg kom ut av elven, fikk jeg ganske sjokk hvor varmt det faktisk var! I elven var det god norsk sommer, og utenfor kjennes det som Afrika. Nå har jeg aldri vært i Afrika, så jeg vet vel egentlig ikke hva jeg prater om. Men har hørt det er varm der.. Afrika er faktisk det eneste kontinentet jeg ikke har vært, og familien har lenge hatt planer om å dra dit. Men det er ganske vanskelig å få til, siden jeg driver med vinteridrett og broren min driver med sommeridrett - og begge på landslagsnivå. Han har konkurranser når jeg har fri, og motsatt. Og jeg tror det er best å dra i vinterstid, noe som passer meg dårlig.. Så jeg tror Afrikaturen må vente til jeg er ferdig på ski! 
 

Road to Zion National Park












Roadtrip! Såå gøy. Nå har vi hatt to dager fri fra trening, og bestemte oss for å dra til sør-Utah. Det er helt fantastisk fin natur der, og flere nasjonalparker. Scotty og Lasse, trenerne mine, som begge har bodd lenge i Park City, har hatt lyst til å ta oss med dit! Og jeg angrer ikke! Det var nesten 5 timer i bil, men det gikk helt fint. Første stopp var Zion nasjonapark, og vi kom frem i 22 tiden på tirsdag. Jeg har sett mange bilder derifra, men har egentlig aldri satt meg så inn i det. Men det er helt klart noe man vil oppleve i løpet av livet. Noen jeg møtte der, hadde det på sin bucket-list. Så da kan jeg også huke av det! Planen var at Scotty, Felix, Clara og jeg skulle sove i telt. Første natten ble det så sent, så Clara og jeg sov på hotellrommet til Ludvig og Walter. Men dagen etter sov vi i telt!! Helt sinnsykt fint! Kommer flere bilder snart :)) 

#tb colder days













Nå er det så varmt her i Park City! Jeg prøver å rømme fra varmen, men det er ikke noe sted å gjemme seg. Det eneste er bassenget ved vannhoppet, det er faktisk ganske kaldt. Vi har ikke AC i huset, og det er over 30grader ute.. Det vil si at det er nesten like varmt inne. Ikke digg! Derfor lengter jeg litt tilbake til kaldere dager i Norge. Bildene er fra Narvik i mai, og jeg husker jeg lengtet til varmen da jeg var der. Jeg husker alle vennene mine la ut snapchat bilder av sol og varme i Oslo. Det var de første ordentlige varme dagene i Oslo, med over 25 grader. Også var jeg i Nord-Norge med 10 grader.. Haha! Rart hvordan man ønsker det man ikke har. Det er enten for varmt eller for kaldt. Noe som var ganske digg idag var sykkelturen min svenske team mate, Clara, og jeg hadde. Da får man litt frisk luft i ansiktet. Det er ikke som i Norge, hvor det er en litt kaldt bris. Her er til og med vinden varm!  Men det var hvertfall litt vind, og det var deilig. Idag har vi forresten hatt hviledag, som vil si at vi ikke hopper vannhopp eller skal trene hard. Så Clara og jeg har sett på Prison Break, solt oss og syklet litt. En veldig fin og behagelig dag! Men litt for varm... 

Into the woods









På tur i skogen. Alltid deilig å komme seg vekk fra vannhoppet og gå litt tur. Det var nemlig en liten skogstur for å komme seg til dit vi klatret forrige dagen. Her i Utah er det forresten skikkelig sommer. Det er mellom 25-30 grader hver dag! Siden vi trener 2-3 økter hver dag blir det ikke så mye tid til å sole seg, men jeg prøver å utnytte det jeg har. Jeg er som regel ganske sliten mellom øktene, og da er ikke stekende 30grader så veldig fristende.. Når jeg hopper vannhopp har jeg på meg våtdrakt, og det føles som en ganske god skrubb. Med andre ord må jeg jobbe hardt for å bli brun. I tillegg har jeg ganske mye fregner, og mener å tro at all fargen går til de. Haha, det er mulig at dette ikke er sant i det hele tatt, men tror jeg har blitt fortalt det en gang. Kanskje det er noe jeg innbiller meg, slik at jeg har en unnskylding for at jeg ikke blir så brun. Nå skal jeg snart ut å hoppe litt vannhopp :) hejdåå

Barbeint fjellklatring














 

Idag var det klatring på programmet. Scotty, vår amerikanske hopptrener tok oss med inn i skogen, og opp til en fjellvegg. Han hadde med klatreutstyr, og det var utrolig gøy å komme ut av komfortsonen litt. Jeg hadde ikke med meg sko, så ble ganske sår under bena. Og selvom det ikke var så høyt, var det likevel ganske skummelt. I tillegg hadde jeg på meg sele, og jeg visste jo at jeg var sikker om det skulle skje noe. Men jeg hold godt rundt fjellveggen som om jeg skulle klatret uten sele og over 100 meter ned. Kort oppsummert; ingen falt, alle ble spist opp av mygg og vi så(tror jeg, om jeg ikke ble lurt) rester av et stort dyr. Det var masse hår som lå igjen i en stor haug. Men nå når jeg tenker over det, tror jeg ikke på dem. Jeg er litt lettlurt noen ganger, og jeg hater døde dyr. Så jeg turte ikke å se så nøye etter. Forrige dagen lå det en stor død elg og et dådyr langs veien. De lå der i to dager, og jeg fikk frysninger i hele kroppen da jeg visste vi nærmet oss de. uff.. Stakkars dyr! Nå er det natta i USA, så god natt :) 

Double Backflip

Hellu fra USA. Her går dagene i ett, med mye trening. Hoppingen går veldig bra, og nå har jeg allerede vært her en uke. Har prøvd ut litt nye ting, landet på ansiktet og mistet pusten. Det er alltid gøy å prøve nye ting, men helt klart litt skummelt. Da er det godt å tenke på at det værste som kan skje er at man mister pusten og blir litt stiv i kroppen dagen etterpå. Man kan jo også være ordentlig uheldig å briste eller brekke noe, men det går som regel bra. Her i Park City er det bobler i vannet, som gjør at det blir mye mykere å lande. Boblene bryter vannoverflaten, så når man er det ikke like hardt å lande. Over er en film fra forrige år, men har tatt noen doble saltoer i år også. Veldig gøy! 

Vannhopp i Utah Olympic Park








Som tiden flyr! Nå har vi allerede vært i USA en uke.. Det har vært noen intense dager, med mye trening. Idag hadde jeg vekkeklokke på 05.15, og første økt startet med trampoline kl 07.00. Vi hoppet trampoline ca 1 time, deretter vannhopp 1 time. Jeg har på pulsklokke når jeg trener, og jeg blir alltid overrasket over hvor hardt trening det er med trampoline og vannhopp. Jeg kommer opp i 170 i puls bare etter noen få hopp på trampolinene, og det samme skjer når jeg går opp trappene for å hoppe i vannet. Så når klokken ble 09, skal jeg love deg at jeg er ganske død. Etter trening dro vi rett hjem, spiste litt mat(føles litt rart å spise lunch kl 10 hehe) og så la jeg meg til å sove. Jeg sov vel i en 40 min, før det var dags å våkne igjen. Jeg elsker å sove på dagen, og når jeg trener mye klarer jeg ikke å fullføre dagen på en god måte uten. Jeg er som regel så trøtt etter trening at jeg sovner, og om jeg ikke har mulighet til å sove, går jeg rundt som en zombie.. Etter jeg våknet fra min lille powernap var det rett tilbake til Utah Olympic Park og 90 nye minutter med vannhopp. Jeg testet backfull idag, som vil si rett backflip med 360. Det gikk ikke så bra haha. Landet rett på magen og mistet både pusten og den ene skien min. Etter jeg hadde fått igjen pusten, måtte jeg dykke ned for å hente den. OG en ting er sikkert, og det er at jeg ikke digger å dykke! Det er kanskje 3 meter til bunn, men fy fader når jeg var der nede trodde jeg aldri at jeg skulle komme meg opp igjen. Uansett, en god dag med trening og utfordinger. Under ser du en film fra fjordårets vannhoppsamling :D  


video:utah olympic park

US and A










 

Hei! Nå er jeg i USA, og er godt i gang med landslagssamlingen. Vi skal være her en måned, og har allerede vært her i fem dager. Dagene går super fort, og vi har mye å gjøre. Vi landet søndag kveld, og hadde fri på mandag. Da slappet vi for det meste av. Solte oss litt, og dro innom et shoppingsenter i Salt Lake. De tre første dagene bodde vi hos Doug og Bonnie. Doug har vært fysio for det amerikanske landslaget i kuler, og han har også hjulpet oss en del når vi er på reise. De siste to årene har han vært mer med oss, og han er utrolig flink i det han gjør. Siden han har jobbet mange år med kulekjørere, vet han hva som er typiske skader og hvordan kroppene våre "normalt" ser ut. Ikke minst er det utrolig snilt at vi fikk bo hos dem våre første dager! Nå har vi flyttet opp til Park City, som er ca 15 minutter fra vannhoppet. Nå har vi hoppet i tre dager, og jeg føler at jeg er godt i gang. Trampoline og vannhopp er fokuset på denne samlingen, så det blir mye av det! Imorgen derimot har jeg fri fra hoppingen, og skal trene ben styrke. Gleder meg til å se hvordan knærne reagerer på det. Har jo hatt en del smerter i kneet, og legene sier jeg har en irritasjon/væske på fettputen. Krysser fingrene for at den er fresh imorgen! Ha en fin dag:)) 

hits