Vannhopp

Halvveis til 1000









Idag var det soool! Det er det absolutt ikke hver dag i Åre, og jeg er veldig takknemlig når den kommer. Jeg må jammen si at idag var en bra dag. En bra dag med gode hopp og godt humør. Dette er siste vannhopp samling, og det nærmer seg sesongstart. Det vil si at treningen innebærer mye perfeksjon. Vi repeterer de samme hoppene om og om igjen. De minste detaljene skal på plass, og det handler om å bli stabil. Personlig er jeg utrolig fornøyd! Jeg føler meg mer stabil enn noen gang, og jeg har god kontroll på hoppene mine. Planen for verndescupen er at jeg skal ta backflip med kryss og frontflip, som er de samme triksene som jeg gjorde i fjor. Bare i år er de mye bedre :) Så det er gøy! Hittil i sommer har jeg gjort over 500 vannhopp. Det er ganske mange. Jeg er ganske nørd, og skriver ned all trening jeg gjør. Helt til minste detalj. Jeg har en treningsdagbok hvor jeg skriver hva jeg trener, hvor lenge og hvordan kvaliteten var. Da er det veldig greit å se tilbake på hva jeg har gjort. Jeg førte treningsdagbok i hele fjor også, og jeg syntes det er spennende å se tilbake på hvordan jeg har gjort det på ski, og sammenligne det med treningen som faktisk har blitt lagt ned. For det er lett å glemme. Glemme hva man har trent på. Feks i fjor trente jeg nesten ikke på frontflip i det hele tatt, og jeg så jo også at de ikke ble så mye bedre fra året før. Jeg tror det å skrive treningsdagbok er viktig, og for en kontrollfreak som meg er det helt avgjørende. Spennende spør du meg! 
 

Med 300 hopp takker jeg for meg!

 














Heihei<3 Herregud så fort denne måneden har gått! Nå har jeg vært her i fire uker, og idag er siste dagen med trening. Det er rart hvor fort tiden har gått! Jeg føler at jeg har vært her lenge og har fått gjort mye, men samtidig kunne jeg vært her lengre. Jeg har gjort ca 300 hopp, og med det takker jeg for meg! Jeg har fått trent masse, og har blitt mye mer stabil på triksene mine. Jeg har også pushet meg og gjort nye ting. Jeg trodde feks aldri jeg skulle hoppe på dobbelkickeren. Det er et arealshopp som er dritstort!! Se bilde under. Jeg hopper på det nest største hoppet, som er mer enn tre ganger så høyt som meg!  



Jeg har også fått gjort mange backflip i ulike posisjoner, som gjør at man blir mer komfortabel i luften. Backflip med kryss, dobbel backflip, strak backflip, kropert backflip, og pikert backflip. Ved å gjøre mange ulike er det lettere å kontrollere hoppene når man kommer på snø. I konkurranse er planen min å gjøre salto med kryss. Jeg har også gjort en del frontflip, og har prøvd på d-spin. D-spin er enkelt forklart en skjev backflip med skru, og den har ikke gått så veldig bra.. Jeg har kommet inn i en dårlig rytme, som jeg ikke kommer meg ut av. Kroppen min snur til en vei før jeg rekker å tenke, som gjør at det blir feil. Det er utrolig frustrerende, når jeg vet hvordan jeg skal gjøre det! Men jeg klarer det ikke.. Jeg har landet mange ganger rett på hodet, ryggen og magen! Og det er ikke veldig behagelig. Man mister pusten, men mest blir jeg redd. Det å være i luften uten kontroll er helt grusomt. Jeg merker jeg kommer ut av hoppet uten balanse, og har ikke kontroll på hvor jeg går, jeg ser ned på vannet og venter på at det skal smelle.. Ikke det beste følelsen. Dette trikset er noe jeg har, med mellomrom, trent på i flere år. For 3 år tilbake klarte jeg det faktisk veldig bra. Men så gjorde jeg det mange ganger alene, som gjorde at jeg begynte å skru tidligere og tidligere. Dette trikset har jeg, tross min frustrasjon, lyst til å fortsette å trene på. Jeg kommer ikke til å konkurrere med det i år, men det er et triks jeg har lyst til å gjøre i OL i 2022. De neste to årene vil fokuset være på frontflip og backflip. Visste du at i kulekjøring er hvert hopp kun verdt 10%? Det vil si at kulene og kjørestilen har mest å si, på 60%. De resterende 20% er tid. Det er grunnen til at vi perfeksjonerer hoppene, framfor å lære masse nytt! Vi øver selvsagt på nye ting, men for oss er det mye viktigere å lande perfekt, for så å kjøre videre. Nå skal jeg nyte solen litt, før jeg skal trene styrke. Ha en fin kveld :) 

Double Backflip

Hellu fra USA. Her går dagene i ett, med mye trening. Hoppingen går veldig bra, og nå har jeg allerede vært her en uke. Har prøvd ut litt nye ting, landet på ansiktet og mistet pusten. Det er alltid gøy å prøve nye ting, men helt klart litt skummelt. Da er det godt å tenke på at det værste som kan skje er at man mister pusten og blir litt stiv i kroppen dagen etterpå. Man kan jo også være ordentlig uheldig å briste eller brekke noe, men det går som regel bra. Her i Park City er det bobler i vannet, som gjør at det blir mye mykere å lande. Boblene bryter vannoverflaten, så når man er det ikke like hardt å lande. Over er en film fra forrige år, men har tatt noen doble saltoer i år også. Veldig gøy! 

Vannhopp i Utah Olympic Park








Som tiden flyr! Nå har vi allerede vært i USA en uke.. Det har vært noen intense dager, med mye trening. Idag hadde jeg vekkeklokke på 05.15, og første økt startet med trampoline kl 07.00. Vi hoppet trampoline ca 1 time, deretter vannhopp 1 time. Jeg har på pulsklokke når jeg trener, og jeg blir alltid overrasket over hvor hardt trening det er med trampoline og vannhopp. Jeg kommer opp i 170 i puls bare etter noen få hopp på trampolinene, og det samme skjer når jeg går opp trappene for å hoppe i vannet. Så når klokken ble 09, skal jeg love deg at jeg er ganske død. Etter trening dro vi rett hjem, spiste litt mat(føles litt rart å spise lunch kl 10 hehe) og så la jeg meg til å sove. Jeg sov vel i en 40 min, før det var dags å våkne igjen. Jeg elsker å sove på dagen, og når jeg trener mye klarer jeg ikke å fullføre dagen på en god måte uten. Jeg er som regel så trøtt etter trening at jeg sovner, og om jeg ikke har mulighet til å sove, går jeg rundt som en zombie.. Etter jeg våknet fra min lille powernap var det rett tilbake til Utah Olympic Park og 90 nye minutter med vannhopp. Jeg testet backfull idag, som vil si rett backflip med 360. Det gikk ikke så bra haha. Landet rett på magen og mistet både pusten og den ene skien min. Etter jeg hadde fått igjen pusten, måtte jeg dykke ned for å hente den. OG en ting er sikkert, og det er at jeg ikke digger å dykke! Det er kanskje 3 meter til bunn, men fy fader når jeg var der nede trodde jeg aldri at jeg skulle komme meg opp igjen. Uansett, en god dag med trening og utfordinger. Under ser du en film fra fjordårets vannhoppsamling :D  


video:utah olympic park

hits